Om oss

Vi er et futsallag med røtter fra øya Vega, som holder hus i Trondheim, med spillere fra Vega og Steinkjer, men med noen gode unntak. Vi er tidligere kjent som Plæffer, Vega Futsal, men er nå Vegakameratene.

Vi har med våre gode samarbeidspartnere – Vega Havhotell, Vega Kommune, HelgelandsKraft, Vega Hud og Spa, NOV, UMBRO og mange private støttespillere – greid å stille og holde oss i toppserien til NFF. Uten deres bidrag ville dette eventyret aldri vært mulig.

Nedefor kan du lese historien om oss.

Plæffer (2002-2004)
Det begynte i mars 2002. Pål Lorentsen, Tor Christian (Torch) og Alf ble med Brønnøy Oil en turnering i løkkecupen. Dette syntes de var kjempe artig, og bestemte seg for mekke sitt eget lag.Navnet Plæffer er vi litt usikre på hvor kommer fra. Rykter skal ha det til at navnet er hentet fra en bok som Alf hadde. Der det stod noe som kunne ligne på Plæffer. Pål fattet interesse for dette rare ordet, og når vi trengte et navn til laget, så ble det selvfølgelig Plæffer fk.
Det andre ryktet, skal ha det til at det var en rar lek med navnene. Bytting av bokstaver og triksing med navn. Alf Einar + Pål = Plæffer. Pl er jo grei. Æ er nok en sammenslåing av E og A. FF er nok fra at Alf Einar blir kalt Affeinar av Daniel. E og R er jo og ganske grei. De hadde en del gode forslag: Palf, Apålf, Lafåp. Torch kom, og vi hadde en helt ny verden av muligheter til navn. Toralf, Pralf, Talåp osv. Disse navnene ble skrevet ned på klubbens første fotball, som forøvrig ble tilskaffet på en litt lyssky, men ikke ulovlig, måte fra Rosenborg BK. Finders keepers. Skal være engelsk.Hva som kom først av laget og boka er et ubesvart mysterium, på høyde med høna og egget. Det finnes både en bok og et lag med navnet Plæffer.Laget trengte noen flere spillere, og vi la inn bud på noen av stjernespillerene i Kvik. Vi klarte å lure med Arne, Trond Arne, og Kenneth til den første turneringa. Turneringa var i Oktober 2002. Og så var eventyret i gang. Vi åpnet vel på best mulig måte. Vi slo forrige turnerings tapende finalist 8-3!!!!Til sammen stilte vi i 10 turneringer. Gjorde det vel sånn ca greit. Det nærmest seier vi kom, var en tapt finale. Lagets spillere har kommet og gått litt, men stammen i laget har vært trofast. Når noen spillere har sluttet, har vi vært raskt ute og hentet kamerater med godt humør, kamerater med bil eller slektninger som kan gjøre en formidabel innsats for laget.

Sesongen 2004/2005(Vega Futsal)
Etter å ha spilt mange nok lokale turneringer lå Plæffer i 2004 såpass høyt på maratontabellen at vi fikk invitasjon til å spille i elitesatsingen til IFS. Dette var en lokal serie hvor man i tillegg til å hevde seg mot lag fra Trondheim, hadde mulighet til å kvalifisere seg til skandinavisk mesterskap ved en plassering innen topp 3 på tabellen.  En kontrakt med IFS ble undertegnet og den stilte større krav til organisering og lignende, deriblant klubbnavn. Med overvekt av helgelendinger og da spesielt vegværinger på laget var Vega Futsal et naturlig valg. Serien hadde startet opp året før og da hadde Nidaros Futsal, våre kommende erkerivaler, vunnet serien. Vi gjorde en glimrende debutsesong som resulterte i en imponerende 2.-plass bak nevnte Nidaros. Vi var det eneste laget som slo Nidaros i en seriekamp det året og hadde for alvor meldt vår ankomst i futsalsirkuset i Trondheim.

vegafutsal (1)
Jan Are, Lars, Tor Christian, Alf-Einar, Arne Cato, Petter, Kim-Andre, Thomas, Ole Roar og Pål Jacob.

Andreplassen i ligaen betydde at vi på høsten i 2005 fikk delta i Skandinavisk mesterskap som ble avholdt i Kristiansand. Dette var første reise for oss som lag, og oppholdet på et mindre fasjonabelt motell er noe det humres om den dag i dag.

Vi fikk en knallstart med seier over regjerende mester Horten i førstekampen. Vi brente likevel unødvendig mye krutt i den kampen og det skulle straffe seg etter hvert. I en tøff gruppe var vi avhengig av seier mot RA Bergen i sistekampen, det ble et 1-2-tap og vi var ute av sluttspillet. Det skulle som kjent bli mange turer etter denne, men SM i 2005 la mye av grunnlaget både sportslig og ikke minst logistikkmessig for det som har blitt gjort senere i klubben.

Vinter-2005-045_1024
F.v.b.: Alf Einar, Jan-Are, Lars, Kim-Andre, Ole Roar. F.v.f.: Petter, Thomas, Arne Cato, Tor Christian, Pål Jacob.

Sesongen 2005/2006 (Vega Futsal)
Etter en godkjent sesongdebut visste vi likevel at vi hadde mye å jobbe med. Med mange spillere involvert i utendørslag var ikke dette på noen måte en enkel oppgave. Engasjementet og innsatsen til hele gruppen var allikevel upåklagelig, og i hektiske og harde høstuker ble grunnlaget for sesongen lagt. Ved seriestarten høsten 2005 følte vi at vi var et bedre lag enn et år tidligere.

1202934007000_3503810510_1724749298x1000r

Det ble en fantastisk sesong for vår del. Den sterkeste konkurrenten Nidaros ble slått i begge oppgjørene og vi ble regionsseriemestere med rekordmargin. Dette i en stadig tøffere serie hvor flere og flere lag hadde mål om å hevde seg.

futsal-020_black_720
F.v.b.: Thomas, Pål Jacob, Ole Roar, Alf Einar, Kim-Andre, Petter . F.v.f.: Tor Christian, Arne Cato, Lars, Håvard.

Skandinavisk Mesterskap 2006
Høsten 2006 gikk SM nok en gang av stabelen i Kristiansand. Denne gang bodde vi på hotell og vi var i det hele tatt mer forberedt på hva som møtte oss. Med en 5-0-seier over forrige års finalist Sogn Futsal i førstekampen, fikk vi nok en gang en fantastisk start på gruppespillet. Denne gangen fulgte vi opp med seiere over Solør Futsal og Nynäshamn fra Sverige, noe som betydde avansement fra gruppespillet. I sluttspillet slo vi gamle kjenninger i Byåsen Futsal og Nidaros Futsal i henholdsvis åttendedelsfinale og kvartfinale. Dette var selvsagt veldig viktig for oss og sørget for at vi ville komme lengst av lagene fra Trondheim. I semifinalen vant vi et vanvittig spennende oppgjør på straffer mot København Futsal. Vi skulle nå opp mot Haugerud Futsal i finalen, der seier ville gi 50 000 i premiepenger og europaspill. Dessverre ble finalen et antiklimaks hvor vi i et tett oppgjør med mange slitne bein tapte etter et tidlig cornermål imot. Vi var slitne og skuffet. Trøstepremien, et draktsett fra IFS hjalp ikke nevneverdig på. Folk lå strødd etter den kampen og vi hadde en haug med småskader. Vi hadde gitt alt.
Etter å ha summet oss var vi likevel veldig fornøyd med sesongen. Elitegull og SM-sølv kronet vår beste sesong hittil.

VegaFutsal_Solv_i_SM_2006

Sesongen 2006/2007 (Vega Futsal)
Den påfølgende sesongen skulle bli relativt skuffende. Vi havnet på andreplass bak Nidaros i serien og gikk ut av SM i åttendedelsfinalen etter et knepent tap mot Oslo Futsal. På denne tiden var IFS kommet under stadig større kritikk for måten de gjennomførte arrangementene på. SM var i så måte siste dråpe både for oss og flere lag. Under SM i Kristiansand skulle vi spille i en gruppe med fem motstanderlag. Etter masse rot og kaos hos arrangørene og mange sene avlysninger, ble det klart at bare ett av lagene stilte til kamp. I tillegg ble motstanderen vår i åttendedelsfinalen byttet via sms sent kvelden før kampen skulle spilles. Dette førte til at vi bare fikk spille to kamper totalt i noe som skulle være et høydepunkt i sesongen. Misnøyen mot IFS førte til at både vi og mange av de mest seriøse lagene valgte å gå over til det nye futsalprosjektet hos Norges Fotballforbund som startet i januar 2008.

Kvalifikasjon til Eliteserien 2008 (Vega Futsal)
Dette var starten på seriesystemet slik vi kjenner det i dag. På grunn av for få påmeldte lag i Trøndelag ble Nidaros og Vega flyttet over til vestlandsavdelingen i Bergen. Her var det lagt opp til en serie på 12 lag hvor man skulle møte hvert lag en gang. Vi spilte 11 kamper fordelt på to helger og gikk videre som ett av fire lag til et endelig sluttspill. En sterk prestasjon.

Sluttspillet startet lørdag 1. mars og der ventet tre enormt viktige kamper mot Bergenhus Futsal, Nidaros Futsal og Fyllingsdalen Futsal. Vinneren og andreplassen kvalifiserte seg direkte til Eliteserien, tredjeplassen måtte ut i en ny kvalik og fjerdeplassen var ute. Vi vant 4-0 mot Bergenhus, 3-1 mot Nidaros og 2-1 mot Fyllingsdalen. Det var bare å slippe jubelen løs, vi var i eliteserien!

Vega+futsal (1)

Eliteserien 2008/2009 (Vegakameratene)
Vi var nå ett av ti lag som skulle måle krefter i den første nasjonale eliteserien i futsal. Den første store endringen dette førte til var at vi stiftet et nytt idrettslag og skiftet navn fra Vega Futsal til Vegakameratene. Den historiske datoen var 23.4.2008. Vegakameratene var opprinnelig et idrettslag på øya Vega, stiftet på 50-tallet og var en forgjenger til dagens Vega IL. Kåre Klaussen var formann den gangen og gav sin velsignelse til at vi kunne bruke navnet. Kåre er også bestefar til fire av spillerne på laget, så det gikk veldig greit.

298246_276676092364203_1554730777_n

Sportslig var vi veldig usikker på hva vi gikk til, men med nye regler og lengre kamper var første bud å forsterke troppen vår. Vi hadde på dette tidspunktet allerede utviklet et tett samarbeid med steinkjerbyggene Kai Bardal og Jonas Holberg som hadde kommet fra Hell Futsal. Kai hadde i tillegg til å spille for oss i kvalifiseringen blitt vår første trener. Dette kom godt med under rekrutteringen av nye spillere. Det ble hentet inn seks nye spillere hvorav fire var fra Steinkjer.

Vega+futsal

Vi hadde også mistet noen spillere, så forsterkningen var helt nødvendig om vi skulle ha en sjanse til å overleve i den øverste divisjonen. Dette var vår klare mål for sesongen. Målet var uendret også etter at vår første spillehelg var ferdigspilt og ni av ni mulige poeng var vunnet. Akkurat dette med å virke litt defensive i målsetningene var noe vi ofte fikk kritikk for, men vi mener heller bare vi var realistiske. Så man bak resultatene var kampene veldig hektiske og tilfeldigheter spilte ofte inn. Etter en begredelig andrehelg med kun ett poeng skjønte vi at noe måtte gjøres. Vi gjorde store taktiske endringer, noe som kan være skummelt midt inne i en sesong, men vi følte med en gang at vi var inne på rett spor. Resten av sesongen spilte vi oss stadig bedre og vi endte på en fin fjerdeplass. Vi var fornøyde og var sikre på at vi kom til å bli bedre. Dette skyldtes ikke bare taktikken, men også det at mange av spillerne våre ikke hadde spilt mer enn en sesong med futsal. Lengre kamper gav også helt nye utfordringer til spillerne som hadde spilt siden oppstarten IFS-systemet. Dette tilvenningsbehovet i førstesesongen er nok det som senere har gitt eliteserielag en klar fordel opp mot de lagene om senere har rykket opp fra førstedivisjonen. Nidaros vant til slutt serien rett foran KFUM og Holmlia. Bogstadveien og Harstad rykket ned. Nordpolen og Lillehammer rykket opp fra 1.-divisjon.

Lagbilde_30112008

Eliteserien 2009/2010
Vi har hele tiden hatt en stor andel av troppen involvert i forskjellige fotballag utendørs At dette også var tilfellet på høsten i 2009 kom ikke som noen overraskelse. Problemet var bare at vi nå hadde mer som måtte innarbeides enn noen gang tidligere. Ved seriestart hadde vi fått gjort mye godt arbeid, men ikke så mye som vi skulle ha ønsket. Vi klarte å kontrollere spillet på en bedre måte og hadde flere strenger å spille på. Dette var tydelig når vi klarte oss bra uten nøkkelspillere som var satt tilbake av skader store deler av sesongen. Likevel ble mange av kampene tette og veldig tøffe siden vi sjelden klarte å drepe kampene tidlig. Selv om vi skulle ønsket at kampene ikke ble så dramatiske, var det god underholdning for vår stadig voksende supportergjeng.

TelekioskenFutsalLiga0910_helg3_Orklahallen 237_filtered

Vi ledet serien i store deler av sesongen, men endte med å spille en avgjørende kamp om seriegullet mot KFUM i siste kamp. Det hadde holdt med uavgjort for oss, men vi tapte kampen 2-1. Vi brente en avgjørende timeter sju sekunder før slutt, noe som selvsagt var veldig skuffende der og da, men alt i alt var det ikke vanskelig å mene at KFUM fortjente å vinne det året. De hadde vært best. Vi hadde likevel tatt store steg. Sølvmedalje var stort og vi var veldig entusiastisk med tanke på fremtiden. KFUM vant serien foran oss og Nidaros. Nordpolen og Lillehammer rykket ned. Øystese og Kongsvinger rykket opp fra 1.-divisjon.

Eliteserien 2010/2011
Motivasjonen var nå på topp foran sesongen og vi visste vi hadde en god mulighet til å forbedre forrige års plassering og ta gull. Men vi slet med det samme problemet som forrige år, nemlig med det å samle folk. Dette året var enda flere spillere flyttet fra Trondheim og treningene ble naturligvis påvirket av dette. Vi hadde også en rotete første spillehelg, men fikk kjempet oss til sju poeng. Kampene viste at vi hadde en del å gå på, men at vi underveis i spillehelgen hadde et høyere toppnivå enn forrige sesong. Vi forbedret spillet hele sesongen og selv om vi ikke var fornøyd med alle spillets faser ble første kamp med uavgjort mot Horten starten på en seiersrekke på 13 kamper på rad. Vi tok seriegullet for aller første gang etter å ha slått KFUM i Trondheim i mars. Dette var allerede fire kamper før sesongen var ferdigspilt. Det var selvsagt en helt fantastisk følelse å nå det målet og det var ingen tvil om at vi fortjente det denne sesongen. I en jubelsesong var det likevel en negativ hendelse som huskes best. En av våre nøkkelspillere, Fredrik Høgaas, pådro seg en alvorlig kneskade på trening og ville i en alder av 25 mest sannsynlig bli tvunget til å legge opp. Dette skjedde da vi forberedte oss til den viktige kampen mot KFUM i januar og la selvsagt en demper på den gode sesongstarten.

2009_12_11_Futsal i Tromsø 263_filtered

Det ble en tøff kamp mot et sterkt KFUM-lag, men vi vant fortjent 4-1 til slutt. Seieren ble selvsagt dedisert til Fredrik. Vi vant foran Solør og Holmlia. Øystese og Sandefjord rykket ned. Tiller og Høllen rykket opp fra 1.div.

Uefa Futsal Cup 2011

Preliminary Round
Seriegull betydde at vi fikk spille europacup i august. Nidaros og KFUM hadde tidligere spilt Preliminary round, en kvalifiseringsrunde til UEFA Futsal Cup, nå var det endelig vår tur. Vi ble trukket i en gruppe med vertslaget Varna fra Bulgaria, BGA fra Danmark og Fjölnir fra Island. Det skulle spilles en kamp mot hvert lag og kun gruppevinneren avanserte. Vi hadde studert Varna en del på video og visste at vi skulle møte et sterkt lag foran et entusiastisk hjemmepublikum. Dette viste seg å stemme. Foran fem hundre elleville bulgarske tilskuere spilte vi vår beste kamp så langt i klubbens historie. Med offervilje, litt marginer og flott spill slo vi favorittene Varna 5-3 i en forrykende åpningskamp.

318417_282170725148073_1787285034_n

Plutselig hadde vi en kjempemulighet til å avansere til hovedrunden som første norske lag noensinne. I neste kamp ventet BGA som var andreseedet i gruppen og som hadde Drillos sønn Rasmus Petersen på laget. De danske mesterne var et meget godt lag, men vi fikk kampen inn i vårt spor og ledet 3-0 midt i andre omgang. To kjappe danske mål snudde derimot kampen på hodet. Heldigvis kunne vi etter noen nervepirrende sluttminutter strekke hendene i været. Med Varna-seier i deres kamp mot Fjölnir ville vi være videre! Varna gjorde jobben og vår siste kamp som endte med 4-1 seier over Fjönir, ble en ren formalitet. Vi skulle til Poznan i Polen og spille hovedrunde!

380979_282172505147895_1080913038_n

Main Round
Hovedrunden som skulle spilles i vakre Poznan visste vi holdt et mye høyere nivå enn kvalifiseringsrunden. Her var alle motstanderne proffspillere og nivået på lagene høyere enn Varna-laget som vi møtte i Bulgaria. Dette var likevel bonusen for alt arbeidet vi hadde lagt ned i sesongen og vi gledet oss selvsagt enormt. Vi skulle opp mot tsjekkiske Era-Pack Chrudim, polske Akademia og belgiske Chatelineau. Første kamp var mot favoritten Era-Pack. Vi havnet tidlig på etterskudd med to mål imot, men kom knallsterkt tilbake og reduserte rett før pause, før vi så utlignet tidlig i andreomgangen. Dessverre rant kreftene ut mot slutten av kampen og da fikk vi merke at disse lagene lå på et helt annet nivå enn de vi hadde møtt tidligere. Tsjekkerne vant til slutt fortjent 6-2. På pressekonferansen etter kampen skrøt likevel Era-Pack av oss og sa at vi holdt et bra nivå og hadde rystet dem lenge.

era_pac

I andre kampen møtte vi Akademia. Kampen var veldig jevn, men polakkene skåret på sjansene og ledet 2-0 før vi igjen reduserte like før pause. Utligningen vår kom fire minutter før slutt og resten av kampen ble enormt spennende fordi begge laggene hadde tapt sin første kamp og gikk for seier. Dessverre skåret Akademia syv sekunder før slutt og vi var slått ut. Det var utrolig skuffende da fløytesignalet gikk like etterpå, men vi var likevel en stolt gjeng som gikk og takket både de polske og tilreisende vegasupporterne for kampen. Vi hadde igjen spilt vår beste kamp noensinne.

312680_282143998484079_885172611_n (1)

Laget som endte på førsteplass i gruppen, Chatelineau, ventet i siste kamp. Vi slapp igjen inn et tidlig baklengsmål, men denne gangen utlignet vi før pause. Deretter tok vi fortjent ledelsen midt i andre omgang. Det gikk mot en bombe og vår første seier i hovedrunden, men etter å ha presset oss mot slutten utlignet belgierne 30 sekunder før slutt. Kampen endte likevel 1-1 og vårt første poeng i hovedrunden var et faktum. Vi hadde ikke gått videre, men vist at vi hadde noe på dette nivået å gjøre. I tillegg tilegnet vi oss mye kunnskap på begge turene. Dette gav oss mye å jobbe med inn mot den norske sesongen som nå bare var et par måneder unna, og i tillegg kunne vi ikke bedt om bedre motivasjon for å prøve å gjenta eventyret. Chatelineau og Era-Pack avanserte til eliterunden.

308922_282138581817954_1149174069_n (1)

378801_282138615151284_1553717882_n

Eliteserien 2011/2012
Det å få nye impulser fra utlandet var perfekt timet når vi skulle inn i en ny hjemlig sesong. Skulle vi ha håp om å forsvare seriegullet måtte vi bli bedre. De andre lagene visste hvordan vi spilte og var selvsagt enormt motivert for å slå oss igjen. Utfordrerposisjonen hadde vi erfaring med selv og beviset på at vi måtte være på hugge lå i at ingen hadde vunnet serien to ganger på rad. Dette var målet vårt nå. Denne høsten klarte vi å samle troppen bedre enn tidligere sesonger og selv om vi ikke følte oss helt der vi skulle være ved sesongstart, var likevel mye godt arbeid gjort på treningsfeltet. Vi fikk en knalltøff førstehelg hvor vi møtte Vadmyra (tidligere Fyllingsdalen), KFUM og Holmlia. Med varierende prestasjoner fikk vi plukket med oss seks poeng og var fornøyd med dette. Selv om store deler av troppen fikk trent bedre hadde vi fire sentrale spillere utenfor Trondheim som trengte tilvenning. Dette fikk vi gjennom å spille kamper, og seieren mot Holmlia var starten på en ubeseiret rekke som varte i 13 kamper. Det største høydepunktet underveis i sesongen var utvilsomt da vi arrangerte historiens første ”hjemmekamp” i Brønnøyhallen i februar. Fire hundre tilskuere fylte hallen, de aller fleste med blåskjorter på og heiet oss frem til en 6-2-seier over Nidaros.

421871_357465717618573_1682650844_n

Vi tok seriegullet 3. mars med seier over Kongsvinger og Solør Futsal. Denne gangen tre runder før sesongslutt. Dermed ble vi det første laget som forsvarte et seriegull i Norge og vi hadde nådd nok et viktig mål. Hadde sesongen endt der ville vi vært veldig fornøyde, men vi tapte de tre siste kampene våre i Oslo, noe som gav oss en bismak, men også en viktig lærepenge. Nivået i norsk futsal hadde aldri vært høyere og det fikk vi smertelig erfare. Vi vant serien foran KFUM og Vadmyra. Holmlia og Høllen rykket ned. Nesjar og Grorud rykket opp fra 1.-divisjon.

IMG_01971

Uefa Futsal Cup 2012

Preliminary Round
Lærepengen vi fikk i siste serierunde passet egentlig perfekt, siden vi ikke lenge etter serieslutt igjen begynte å fokusere på Europacupen. Vi visste at vi måtte være på toppnivå for å ha mulighet til å avansere. Fjorårets avansement hadde kostet blod og tårer og nå ville vi i tillegg ha et favorittstempel blant de andre lagene. Trekningen førte oss til det lille fyrstedømmet Andorra som ligger oppe i fjellkjeden Pyreneene på grensen mellom Frankrike og Spania. Vi skulle møte israelske Maccabi Nahalat som var førsteseedet i gruppen, FC Shahumyan fra Armenia og vertslaget FC Encamp fra Andorra. Vi møtte Encamp i første kamp.

Det ble en kamp med mye temperatur og med motstandere som tok i bruk mange ufine midler. Etter å ha ligget under etter et tidlig baklengs i førsteomgang snudde vi kampen og ledet 3-1 til pause. Midt i andreomgang gikk vi opp til 4-1 før de fikk et trøstemål mot slutten.

Kampen gav oss prov på at nivået dette året var enda høyere enn det vi hadde møtt i Bulgaria året før. I andre kamp ventet det israelske laget i en kamp som fort kunne avgjøre gruppen.

andorra

Etter en knalltøff kamp med mange sjanser til begge lag ble resultatet 0-0, noe som ikke skjer alt for ofte i futsal. Dette skyltes i hovedsak to dyktige keepere på hvert sitt lag.

kenneth_andorra

Uavgjort i denne kampen gav oss en stor fordel, siden israelerne hadde spilt uavgjort i sin første kamp. Dermed ville vi avansere med seier mot Shahumyan. Kampen startet med tidlig mål imot på frispark før vi svarte umiddelbart og deretter økte til 2-1 før pause. Andreomgangen startet på dramatisk vis da vi fikk fire skader rett etter hverandre. Den alvorligste skaden fikk Tor Christian som brakk håndleddet. Det at han spilte videre en god stund viser bare mentaliteten i laget og hvor mye vi hadde lyst til å gå videre også denne gangen.

Vi økte til 3-1 på straffespark midt i andreomgang før vi fikk 4-1 like før full tid.

Vi hadde nådd nok et mål og både spillere og den norske delegasjonen av Vegakamerater på tribunen kunne slippe jubelen løs. Vi var igjen i hovedrunden og skulle til Latvias hovedstad, Riga!

Main Round
Det var igjen vanskelig å tenke på det som noe annet en bonus å få lov til å møte så gode lag som de vi ville få møte i Riga. Vi visste at med maksimal uttelling og enorm innsats ville vi ha en mulighet til å avansere, men dette var mer som en drøm enn noe annet. Det vi fokuserte på før avreise var heller å se om vi kunne strekke toppnivået vårt ytterligere slik vi hadde gjort i Poznan året før.

375923_464274786937665_1556539494_n

Vi skulle møte KMF Ekonomac fra Serbia, vertslaget FK Nikars fra Latvia og KMF Zelezarec fra Makedonia. Vi startet mot serberne og de viste raskt at de var et lag med vanvittig kvalitet. Vi holdt oss likevel inne i kampen og gikk til pause med et sjokkerende 0-0-resultat. Rett etter pause tok serberne ledelsen på straffe, før vi utlignet like etter. Med litt over halvspilt andreomgang gikk Ekonomac opp til 2-1 før vi igjen svarte rett etterpå. Dramatikken og spenningen var til å ta og føle på.

316728_464273243604486_1053933233_n

Dessverre for oss begynte kreftene å ta slutt siden de hadde mye av ballen. Etter et litt enkelt dødballmål skårte de tre kjappe mål og punkterte kampen. Det endte med en 6-2-seier til serberne, men kampen var tettere enn resultatet antydet. Vi var stolte av prestasjonen utenom de siste fem minuttene. Det var uten tvil det beste vi hadde levert noensinne. Ekonomac sa i ettertid at de var oppriktig redd for å tape kampen før de tok ledelsen 3-2. De hadde forventet en nokså enkel gjennomkjøring.

222999_464273190271158_439986445_n

I andre kamp møtte vi vertslaget Nikars Riga. De hadde før sesongen hentet flere portugisere med fortid i Benfica, deriblant den portugisiske landslagskapteinen Arnaldo, som holdt et veldig høyt nivå.

Lagbilde1-e1346963026346

Vi tok en tidlig ledelse denne gangen og holdt den til rett før pause. Vi merket at førstekampen vår hadde kostet og fikk kjørt oss inn mot pause, men i andreomgang klarte vi å snu trenden og kjempet oss gradvis inn i kampen. Det ble viktig å få det neste målet, men dessverre for oss var det Nikars som fikk skåret midt i omgangen. Vi jaget mål og var utrolig nærme utligning bare sekunder før slutt. Kampen endte 2-1 til Nikars og vi var slått ut av cupen.

377263_464274230271054_1585896613_n

I siste kamp møtte vi KMF Zelezarec som hadde gått videre fra preliminary round på bekostning av blant andre KFUM to år tidligere. Etter en turnering med mange gode prestasjoner var det nå viktig for oss å vinne siste kamp. Da ville vi forbedre fjorårets prestasjon resultatmessig og i tillegg bli første lag fra Norge med seier i hovedrunden. I en førsteomgang hvor vi førte kampen kontret de inn to mål og det så plutselig veldig mørkt ut med tanke på poeng. Vi reduserte like før pause og fikk tilbake troen på seier. Etter en god pauseprat snudde vi deretter kampen i andreomgangen og vant 4-2.

429953_464273910271086_2047854266_n

Resultatet hadde ingenting å si for avansement, men vi endte på tredjeplass i gruppen. En enorm prestasjon av alle sammen. Nivået var høyere også i hovedrunden dette året, så vi var veldig godt fornøyd med prestasjonene og innsatsen som ble lagt ned. Vi hadde bevist at drømmen om avansement kunne bli en realitet med hardt arbeid også i fremtiden. Ekonomac og Nikars Riga avanserte til Eliterunden.

riga